Strid om eiendom i utlandet
Saken har sitt utspring i en familie i Ringeriksregionen, der en av tre søsken gikk til sak etter morens død. Striden gjaldt en bolig på Gran Canaria, som moren i 2020 formelt hadde overført til to av barna.
Den tredje arvingen mente overføringen ikke var reell, men et forsøk på å omgå arvereglene. Hun krevde derfor at eiendommen skulle inngå i dødsboet og fordeles likt.
Motparten hevdet på sin side at overføringen var en gyldig gave, gjennomført mens moren fortsatt levde og var ved full sans og samling.
Retten: Ingen reell overføring
Kjernen i saken var et klassisk arverettslig spørsmål: Var dette en gave gitt mens giveren levde - eller en disposisjon som først skulle få virkning etter dødsfallet?
Retten peker på at det avgjørende ikke er hva som står på papiret, men hva som faktisk skjedde i praksis.
Selv om eiendommen formelt ble overført og tinglyst i Spania, beholdt moren full kontroll over boligen:
- Hun bodde der som før
- Hun betalte alle løpende utgifter
- Hun sto fortsatt oppført som eier i norske skattemeldinger
Retten legger også vekt på at de to barna som fikk eiendommen, i liten grad tok over ansvar eller risiko knyttet til eiendommen.
– Etter en samlet vurdering finner retten at overdragelsen verken hadde, eller var ment å ha, realitet for arvelater mens hun levde, heter det i dommen .
Ble holdt skjult
Et annet moment som veide tungt, var at overføringen ikke ble gjort kjent for den tredje arvingen.
Først etter dødsfallet fikk hun vite at eiendommen var overført. Retten mener dette taler for at disposisjonen i realiteten var en del av arveoppgjøret, og ikke en gave med umiddelbar virkning.
Strider mot arveloven
Når en disposisjon først får virkning etter dødsfallet, stiller arveloven strenge krav:
- Den må oppfylle formkravene til testament
- Den kan ikke krenke livsarvingenes pliktdelsarv
I denne saken var ingen av delene oppfylt.
Retten konkluderer derfor med at overføringen er ugyldig, og at eiendommen skal inngå i dødsboet og fordeles etter arvereglene .
Må betale over 240.000 kroner
De to arvingene som fikk eiendommen, tapte saken fullt ut. De er dømt til å betale søsterens sakskostnader på over 240.000 kroner, i tillegg til rettsgebyr. De må også betale egne advokatutgifter.
Viktig prinsippsak
Dommen illustrerer en viktig grense i arveretten:
Det er fullt lovlig å gi bort eiendom mens man lever. Men dersom giveren i praksis beholder full kontroll, og mottakerne ikke overtar ansvar eller risiko, kan overføringen bli sett på som en omgåelse av arveloven.
I slike tilfeller vil retten kunne sette til side hele disposisjonen.
Kort forklart
- En mor overførte en eiendom i Spania til to av sine tre barn
- Hun beholdt selv full bruk og betalte alle kostnader
- Den tredje arvingen gikk til sak
- Retten mente overføringen ikke var reell
- Eiendommen skal nå tilbake til dødsboet
Dommen ble avsagt 1. april 2026 i Ringerike og Hallingdal tingrett.
