Både samfunnsengasjementet og kunnskapen om demokrati og medborgerskap har økt betydelig blant norske ungdommer. Det viser den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) som ble presentert tirsdag. Undersøkelsen undersøker kunnskaper om demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål hos 14-åringer hvert sjuende år.
Norge ligger på 5. plass blant de 24 landene som har deltatt i undersøkelsen og er blant de tre landene som har løftet seg mest siden forrige undersøkelse i 2009. Over halvparten av norske 14-åringer er nå på det høyeste kunnskapsnivået, noe som er langt over det internasjonale snittet.
22. juli-effekt
Det er forskningsinstituttet NOVA som har stått bak den norske undersøkelsen. Forskningsleder ved seksjon for ungdomsforskning, Guro Ødegård, mener terrorangrepene 22. juli 2011 er en av faktorene som kan forklare fremgangen.
– Vi ser at det skjedde noe med dem som var unge og i sin formative fase under angrepene, selv om det var tendenser i retning av økt engasjement også før den tid. Vi ser det ved at førstegangsvelgere aldri før har brukt stemmeretten sin i like stor grad som nå, og ved at det på alle politiske nivåer har kommet flere unge inn. Vi ser også at ungdom som meningsbærende aktør, har styrket seg i samfunnet, sier Ødegård.
14-åringene som har svart på undersøkelsen, var bare åtte år da angrepene skjedde. Ødegård sier tallene kan tyde på at selv om de var så unge, så har de også blitt påvirket av engasjementet som blomstret opp blant ungdom etter 22. juli.
Undersøkelsen viser også at norske 14-åringer synes å være mer pliktorienterte nå enn for sju år siden. Å alltid følge loven, å stemme ved nasjonale valg og å ha respekt for regjeringen er holdninger som står enda sterke blant norsk ungdom i dag enn i 2009.
Gutta faller etter
Skåret i gleden er et økende gap mellom gutters og jenters samfunnsengasjement og kunnskaper. Jentene har økt sitt engasjement og sine kunnskaper i mye større grad enn guttene de siste sju årene og ligger nå hele 34 poeng foran. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) er bekymret over utviklingen.
– Dette er ikke bra og en utfordring som skolen, vi som ansvarlige politikere og nasjonale myndigheter må ta tak i. Derfor har vi nylig nedsatt et eget gutteutvalg, som skal se på hvorfor guttene i økende grad gjør det dårligere på skolen enn jentene, og hvorfor de scorer dårligere på samfunnsengasjement og holdninger til demokrati, sier han.
Samtidig har kunnskapsgapet minket mellom elever med høyt utdannede foreldre og lavt utdannende foreldre og også mellom elever med minoritetsspråklige foreldre og elever med norskspråklige foreldre siden 2009. Dette har skjedd i langt større grad her enn i de andre nordiske landene.
– Det viser at sosial bakgrunn betyr mindre enn i mange andre land, og at norsk skole klarer å utjevne forskjeller, sier Asheim.
Dårligst i Norden
Norge topper listen sammen med de andre nordiske landene samt Taiwan, men vi er også det nordiske landet som scorer lavest. Forskerne har foreløpig ikke noen entydig forklaring på at det er slik.
– Men det vi ser, er at selv om de andre nordiske elevene gjør det bedre på kunnskapstesten, så er de mindre engasjerte og mindre aktive medborgere enn de norske elevene. Særlig skoledemokratiet står mye sterkere i Norge enn i de andre nordiske landene, sier Ødegård.
I bunnen av rangeringen befinner Den dominikanske republikk, Peru, Mexico og Colombia seg.
