Følgende tiltak er gjennomført så langt:

• 3 informasjonsmøter (27.2, 16.3, 5.4)
• 1 omvisning 22. juli-senteret (27.2)
• Orientert i Formannskapet i Hole kommune (15.3)
• 2 befaringer på Utøyakaia (20.4, 25.4)
• 2 omvisninger Utøya (16.3, 25.4)
• Individuelle samtaler med 16 nærmeste naboer, samt andre interesserte

Så langt i prosessen oppleves det at mange i lokalsamfunnet føler at de får mulighet til å komme med innspill til prosessen, og at den oppleves mer åpen og inkluderende enn tidligere. Det viser seg at mange er positive til et minnested på Utøyakaia, og at muligheten for et eventuelt minnested etablert på Utøyakaia utredes. Men det er også noen naboer som ikke er positive til et minnested på Utøyakaia. Statsbygg tar sikte på å svare på innspill kontinuerlig i prosessen og i sluttrapporten.

Kort oppsummert har Statsbygg i hovedtrekk notert seg følgende tilbakemeldinger så langt i prosessen:

• Bekymring for at minnestedet skal blir en turistattraksjon, knyttet til publikumstilstrømning til Utøyakaia og medfølgende belastning for naboer.
• Behov for forskjønning/oppgradering av Utøyakaia-området, inkl. parkeringen og adkomst.
• Mange er opptatt av at trafikkavviklingen må være god, og at det ikke skapes farlige situasjoner.
• Naboene opplever at den nye omkjøringsveien ikke blir brukt når tunnelen er stengt, men at trafikken blir sendt på fv. 155. Dårlig standard på deler av fv. 155.
• Skiltingen til avkjøringen til Utøya på fv. 155 er i dag ikke god nok. Det oppleves at busser og biler bruker private avkjørsler som snuplass. Det er etterspurt autovern på deler av strekningen for å forhindre stopping langs veien.
• Spørsmål til sammensetningen av prosjektgruppa (lokal representasjon).
• Ønske om utredning av minnested/utkikkspunkt på Brinken ved E16.
• Ønske om at psykososiale konsekvenser av minnested vurderes.
• Det er stilt spørsmål ved at staten kan regulere for tiltak i sone regulert til frilufthensyn.
• Må fortsatt kunne benytte bade- og båtplass ved kaia.

Tre ulike plasseringer på tomten vurderes etter en overordnet studie av muligheter:

A: Minnestedet plassert på en hylle i terrenget direkte nedenfor fv. 155, med bredt utsyn mot øya.
B: Minnestedet plassert på neset vest for parkeringsplassen, med utsyn mot øya.
C: Minnestedet plassert nord på tomten med utsyn mot øya og i umiddelbar nærhet kaia.

Etter en samlet faglig vurdering og etter innspill fra de involverte parter har plassering (C) så langt pekt seg ut til å være den klart mest aktuelle plasseringen:

• Stedet oppleves som et område med klare naturgitte kvaliteter, det er skjermet, lunt og avgrenset.
• Stedet har en plassering i umiddelbar nærhet til områder som er knyttet til hendelsene 22. juli.
• Stedet er ikke synlig fra fv. 155 og i begrenset grad fra naboer.
• Stedet kan benyttes som minnested uten å komme i konflikt med logistikk og parkering for besøkende til Utøya.

Konseptet for et eventuelt minnested spiller på kaia som et historisk sted. Det er ikke ønskelig å tilrettelegge for en turistattraksjon. Videre i mulighetsstudien synes Statsbygg det er interessant å undersøke hvilke, og hvor få, fysiske inngrep som er nødvendig for å etablere et verdig minnested (informasjon, skiting,
skjermingstiltak, landskapsbearbeiding, logistikk, trafikk m.m.).

Fra en ny plassering er det mulig å se Utøya (Foto: Frank Tverran)