Funnene viser at Arkivverket har digitalisert 2 prosent av våre papirarkiver. Dette utgjør likevel 30 millioner sider arkivmateriale.
-Digitalarkivet, vår publiseringsplattform for digitaliserte arkiver, har 1,6 millioner besøkende som bruker våre arkiver hvert år, sier riksarkivar Inga Bolstad. Dette er i hovedsak papirarkiv som er digitalisert. For å ytterligere kunne øke tilgangen til den digitale kulturarven for publikum ønsker Arkivverket å utvide Digitalarkivet slik at dette kan være en felles portal for alle samfunnets arkiver.
Arkivverket har prioritert å publisere de papirarkivene som er mest etterspurt. På den måten blir materialet tilgjengelig uavhengig av hvor i landet brukeren befinner seg. Det finnes fortsatt mange papirarkiver som Arkivverket ønsker å digitalisere, men dette er avhengig av den totale ressurssituasjonen.
Dårlig tatt vare på
- Men, når det gjelder digitalt skapte arkiver er vi er enige med Riksrevisjonen om at det er en fare for at disse går tapt. Vår strategi er å styrke oss på det digitale feltet, nettopp for å imøtekomme denne utfordringen. Et av våre viktigste tiltak i 2017 er prosjektet MAVOD, som har som mål å løse noen av problemene på dette feltet. Utfordringene med digitalt skapte arkiver er enorme, så her trengs det betydelige ressurser og satsning i årene fremover.
Dette kartet fra 1757 viser blant annet Sogn, Gaustad, Blindern, Frogner, Tøyen og en rekke andre kjente gårdsnavn i Christiania. Kilde: Riksarkivets kart- og tegningssamling, G. kond. 387
{AF}Om Arkivverket
Arkivverket består av Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv og oppbevarer nærmere 270 000 hyllemeter (2013) med arkivmateriale. Aller eldst er fragmenter fra før år 1000, det nyeste arkivmaterialet er et par år gammelt. Her finnes sentrale kilder for så vel Norgeshistorien som for lokalhistorie. Vi har også materiale som kan dokumentere privatpersoners rettigheter og interesser på ulike vis. Riksarkivet og alle statsarkivene har lesesaler der folk kan bruke våre arkivsaker.
En del av våre dokumenter er nasjonale skatter i form av diplomer tilbake til 1100-tallet, vakre kart og skjellsettende dokumenter i vår nyere historie. Arkivverket kan med rette kalles nasjonens kollektive hukommelse.
Arkivverket ble 100 år som etat i 2004.{/AF}
