Bokostnadsindeksen 2026 · Buskerud
Hole er dyrest å bo i Buskerud
Ferske tall fra Huseierne viser at Hole er den dyreste kommunen i fylket å bo i, med nødvendige boutgifter på 222 050 kroner. Lier er den nest dyreste kommunen, med 221 572 kroner. Billigst er det å bo i Nore og Uvdal, med 153 659 kroner.
Så mye koster det å bo i din kommune
Årlige nødvendige boutgifter for en enebolig på 120 m². Sortert fra høyest til lavest. Hole og Ringerike er fremhevet.
| Kommune | Bokostnad · 0–250 000 kr | Kr per år | Endring |
|---|---|---|---|
| 01Hole | 222 050 | +80 % | |
| 02Lier | 221 572 | +81 % | |
| 03Drammen | 212 788 | +78 % | |
| 04Hemsedal | 211 629 | +79 % | |
| 05Øvre Eiker | 209 259 | +90 % | |
| 06Kongsberg | 195 190 | +77 % | |
| 07Flesberg | 189 551 | +69 % | |
| 08Ringerike | 188 923 | +64 % | |
| 09Gol | 188 821 | +82 % | |
| 10Modum | 176 455 | +63 % | |
| 11Nesbyen | 176 442 | +77 % | |
| 12Ål | 174 725 | +71 % | |
| 13Sigdal | 173 002 | +65 % | |
| 14Hol | 168 590 | +63 % | |
| 15Rollag | 165 606 | +58 % | |
| 16Krødsherad | 164 278 | +59 % | |
| 17Flå | 159 378 | +56 % | |
| 18Nore og Uvdal | 153 659 | +59 % |
Søylene starter på null og bruker samme skala. Endringen gjelder 2020–2026. Kilde: Huseiernes bokostnadsindeks 2026. Forskjellen på 68 391 kroner er beregnet fra kommunetallene.
Siden 2020 har det blitt 98 736 kroner dyrere å bo i Hole, en økning på 80 prosent. I alle kommunene i Buskerud har bokostnadene steget med mellom 56 og 90 prosent i samme periode.
– Økningen de siste årene merkes fortsatt i lommeboka. Mange boligeiere har gjort alt riktig: spart, kjøpt bolig og tatt vare på den. Likevel har det blitt mye dyrere å bo, og mindre til overs i hverdagen. Tallene bekrefter at det har blitt trangere for mange, sier distriktsleder for Huseierne i Buskerud, Monica Tennebø.
Nesten en tredjedel av lønna går til å bo
De siste ti årene har bokostnadene doblet seg, og en større del av inntekten går nå til å bo. Det viser Bokostnadsindeksen, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse for Huseierne. I 2020 brukte en vanlig husholdning i Norge 22 prosent av inntekten etter skatt på nødvendige boutgifter. I år er andelen 31 prosent. Bokostnadene har riktignok gått noe ned på landsbasis i år, men prognosene tilsier at de øker igjen allerede neste år.
Tennebø i Huseierne mener utviklingen er bekymringsfull, og ber lokalpolitikerne ta grep:
– Vi frykter at mange politikere mangler oversikten over hva det faktisk koster å bo i sin kommune. Hver avgift vedtas for seg, men det er boligeierne som sitter igjen med en bunke regninger de ikke kan velge bort, sier Tennebø i Huseierne.
Vann og avløp har mer enn doblet seg i fire kommuner
Bokostnadsindeksen dokumenterer hvordan bokostnadene har økt over tid, og viser blant annet hvor mye regningen for vann og avløp har økt i hver enkelt kommune. I Buskerud har den mer enn doblet seg i fire kommuner. Mest har den økt i Nesbyen, med 149 prosent fra 2020 til 2026. I landet som helhet er økningen 54 prosent.
– Politikerne må ta tallene innover seg og bidra til å bremse utviklingen der de kan, sier Tennebø.
En av fem mener egen økonomi er utfordrende
Opinion har spurt befolkningen hvordan de opplever husholdningens økonomiske situasjon i hverdagen, med dagens husstandsinntekt. En av fem boligeiere mener det er svært eller ganske utfordrende å få endene til å møtes. I tillegg svarer tre av ti at de har utsatt planlagt vedlikehold på grunn av trang økonomi.
– Det har vært mye debatt om folk har fått bedre eller dårligere råd. Når de økte bokostnadene går ut over både hverdagsøkonomien og muligheten til å ta vare på eget hjem, er det et alvorlig signal, sier Tennebø.
Bokostnadene er beregnet for en vanlig enebolig på 120 kvadratmeter, og omfatter eiendomsskatt, kommunale gebyrer, energikostnader, rentekostnader, forsikring og vedlikeholdskostnader.
