fredag, 12 desember 2025 14:45

Spillefilmen «I krigens navn» får 8,8 millioner fra Norsk filminstitutt – historien om motstandskvinnen fra Ringerike løftes frem

Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Foto: NTB

Spillefilmen «I krigens navn» – basert på den sanne historien om den norske motstandskjemperen Anne Marie Breien fra Ringerike– får 8,8 millioner kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt, ifølge en vurdering fra instituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad.

– En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, og vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Barbosa Blad.

Filmens regi er ved Katarina Launing («Jentetur», «Dragevokterens jul», «Battle»). Manusforfatter er Ravn Lanesskog, men boken Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn er skrevet av  Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, som bor i Hønefoss.

Med et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner vil filmen skildre den dramatiske historien om Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – presentert i form av en actionfylt thriller.

Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo, men også som en motstandskvinne som ved hjelp av dette forholdet bidro til å få mange nordmenn fri.
Breien vokste opp på slektsgården Breien på Ringerike, etter at familien flyttet dit da hun var barn, og hennes innsats i motstandskampen har i ettertid vært gjenstand for både debatt og ny forskning.

Hun møtte Fehmer da hun forsøkte å få frigitt sin far, lokal Milorg-leder Roal Breien, og det utviklet seg et farlig dobbeltspill hvor hun både reddet norske fanger – mellom 80 og 90 mennesker – og samlet informasjon til hjemmefronten.

Etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer, men ble selv tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år. Breien ble i årene etter trakassert og marginalisert, særlig i hjembygda Ringerike hvor hun hadde bodd og vokst opp.

I 2024 utga Wisting og Østlund boka Fehmers liste, hvor de bruker tidligere upubliserte kilder for å belyse hvordan Breiens innsats ble skjult i for etterkrigstidens offisielle krigshistorie.

Andre saker å lese

Ekspertgruppe skal undersøke om Nav fungerer optimalt

13-01-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Ekspertgruppe skal undersøke om Nav fungerer optimalt

Regjeringen vil nedsette en ekspertgruppe som skal undersøke om Nav fungerer optimalt og om det er godt nok rustet for fremtiden.

Les mer i RingeriksAvisa

Jevnaker i front - 100 prosent elbilandel i nybilsalget

12-01-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Jevnaker i front - 100 prosent elbilandel i nybilsalget

Jevnaker kommune har nådd en milepæl som få andre kan vise til - i 2025 var samtlige nye personbiler som ble registrert i kommunen helelektriske. Dermed plasserer Jevnaker seg i...

Les mer i RingeriksAvisa

Gutt ranet inne på McDonalds-restaurant i Bergen

11-01-2026 Blålys brann politi ulykker NTB - avatar NTB

Politiet har pågrepet to menn i Bergen sentrum etter at en gutt i midten av tenårene ble ranet inne på en McDonalds-restaurant på Torgallmenningen.

Les mer i RingeriksAvisa

Øyeprofessor etterlyser skjermvett i nye skjermråd

11-01-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Øyeprofessor etterlyser skjermvett i nye skjermråd

Skjermvett er viktigere enn stoppeklokke, mener rådgivende øyeprofessor Tor Paaske Utheim i Norges Blindeforbund.

Les mer i RingeriksAvisa