Det er den ukrainske sikkerhetspolitiske tankesmien Sahaidachnyi Security Center som står bak rapporten The Battle of Norway, utgitt i august 2026. Studien er utarbeidet med støtte fra det ukrainske forsvarsteknologiselskapet Buntar Aerospace.

Rapporten tegner et alvorlig bilde av Norges sårbarhet i en mulig framtidig konflikt med Russland. Ifølge forfatterne vil moderne krigføring i stor grad handle om å ødelegge militær kommunikasjon, energiforsyning og kritisk infrastruktur – ikke nødvendigvis om å erobre landområder.

Og nettopp her kommer Eggemoen inn i bildet.

Eggemoen på listen over strategisk viktige installasjoner

På side 20 i rapporten er Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen i Ringerike ført opp i en oversikt over norsk infrastruktur som kan være av særlig interesse for russiske angrep.

Satellittstasjonen nevnes sammen med en militær bakkestasjon på Andøya. Rapporten beskriver Eggemoen som Forsvarets viktigste militære satellittkommunikasjonsstasjon.

Oversikten omfatter også blant annet norske flybaser, havner, energianlegg, undersjøiske kabler og forsvarsindustri.

Det er ikke tilfeldig at Eggemoen trekkes fram. Satellittkommunikasjon er avgjørende for at militære styrker skal kunne utveksle informasjon og lede operasjoner over store avstander.

I desember 2024 markerte Forsvaret på Eggemoen at Norge hadde overtatt et nytt satellittprogram som gir bredbåndsdekning i Arktis. Forsvarsministeren gjennomførte da et videoanrop fra satellittstasjonen til kystvaktskipet KV Bjørnøya nord for polarsirkelen.

Forsvaret har selv understreket at satellittsystemet styrker evnen til kommando og kontroll i nordområdene og samarbeidet med NATO-allierte.

Krigen kan komme uten soldater på bakken

Et hovedpoeng i den ukrainske rapporten er at en framtidig krig mellom Russland og NATO kan bli svært forskjellig fra tidligere forestillinger om en invasjon av Norge.

Forskerne vurderer det som lite sannsynlig at Russland vil forsøke en omfattende landinvasjon av Norge. I stedet beskriver de et scenario der russerne angriper viktige samfunnsfunksjoner og militære installasjoner på avstand.

Massive angrep med droner og missiler, kombinert med cyberangrep, elektronisk krigføring og sabotasje, kan ifølge rapporten bli sentrale virkemidler.

Hensikten vil være å svekke Norges og NATOs evne til å fungere militært og økonomisk.

Det betyr at også installasjoner langt fra den russiske grensen kan få betydning i en væpnet konflikt.

Rapporten sammenligner en slik framtidig krig med slaget om Storbritannia i 1940. Forskjellen er at dagens angrep kan gjennomføres med avanserte missiler, ubemannede fartøy og store mengder relativt rimelige droner.

Norge kan bli rammet gjennom NATO

Rapportforfatterne mener Norge har en særlig utsatt posisjon fordi landet er viktig for hele Europas sikkerhet.

Norge er en betydelig leverandør av gass til Europa, har omfattende undersjøisk infrastruktur og spiller en sentral rolle i mottak og transport av allierte militære forsterkninger.

Dersom Russland kommer i væpnet konflikt med NATO i Baltikum, vurderer rapporten det som sannsynlig at også norske installasjoner vil bli forsøkt rammet.

Russland vil dermed kunne svekke NATOs militære kapasitet uten nødvendigvis å sette en eneste soldat på norsk jord.

For Ringerikes del er det særlig rollen som vertskap for en viktig militær satellittstasjon som gjør problemstillingen aktuell.

Store investeringer på Eggemoen

Satellittstasjonens betydning understrekes også av norske myndigheters investeringer.

I statsbudsjettet for 2026 omtaler Forsvarsdepartementet et omfattende prosjekt for å utvide og oppgradere anlegget på Eggemoen.

Prosjektet omfatter blant annet nytt teknisk bygg, infrastruktur for antenner og tiltak for å styrke grunnsikringen.

Den prisjusterte kostnadsrammen er oppgitt til 431,1 millioner kroner, og prosjektet var planlagt ferdigstilt høsten 2025.

Forsvarsdepartementet begrunner utbyggingen med at satellittstasjonen er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne.

Advarer om perioden fram mot 2029

Den ukrainske rapporten peker særlig på perioden fra slutten av 2026 og fram mot 2029 som en mulig risikoperiode.

Forfatterne viser til vestlige etterretningsvurderinger om at Russland kan forsøke å teste NATOs forsvarsvilje før europeiske land har gjennomført sine planlagte militære opprustninger.

Samtidig understreker rapporten at et direkte russisk angrep på NATO ikke er uunngåelig.

Forfatterne erkjenner at norske trusselvurderinger fortsatt legger til grunn at Russland ønsker å unngå direkte krig med NATO.

Studien er derfor først og fremst en analyse av hvordan en mulig konflikt kan utvikle seg, og hvilke svakheter Norge bør gjøre noe med før en eventuell krise oppstår.

Ingen konkret advarsel om angrep på Hønefoss

Selv om Eggemoen er nevnt i rapportens oversikt over strategisk viktig infrastruktur, innebærer ikke dette at Russland har besluttet å angripe satellittstasjonen.

Rapporten er heller ikke en offisiell norsk eller NATO-utarbeidet trusselvurdering. Den er en uavhengig ukrainsk analyse, blant annet basert på erfaringer fra krigen i Ukraina og offentlig tilgjengelig informasjon.

Det finnes heller ingen dokumentasjon i rapporten som fastslår at et angrep på Eggemoen er nært forestående.

Likevel illustrerer omtalen et viktig poeng: I moderne krigføring kan militært viktige installasjoner gjøre områder langt fra frontlinjen relevante i en konflikt.

Hønefoss er ikke nødvendigvis langt unna krigen

For innbyggerne i Hønefoss og resten av Ringerike er rapporten en påminnelse om at moderne krigføring ikke følger tradisjonelle geografiske grenser.

Tidligere var det naturlig å tenke på Finnmark, Troms og andre nordlige områder som de mest utsatte dersom Russland skulle angripe Norge.

Men dersom målet er å sette militær kommunikasjon og kritisk infrastruktur ut av spill, blir også anlegg andre steder i landet strategisk interessante.

Det betyr ikke at Hønefoss står foran et angrep. Men når en internasjonal sikkerhetsanalyse trekker fram Eggemoen i en gjennomgang av norsk infrastruktur som kan bli rammet under en krig, er det grunn til å stille spørsmålet:

Hvor godt er egentlig Ringerike forberedt dersom en framtidig krig ikke bare utkjempes ved Norges grenser, men også rammer viktige militære installasjoner inne i landet?

Hovedkilde: The Battle of Norway, Sahaidachnyi Security Center, august 2026, særlig sidene 5–8 og 17–21. Rapporten er tilgjengelig på tankesmiens hjemmeside. Supplerende kilder: Forsvaret og Forsvarsdepartementets offentlige dokumenter. Denne artikkelen er AI-assistert.