I juni la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om barns oppvekst i et digitalt samfunn, med flere tiltak for å trygge barn og unges digitale liv. Nå følger regjeringen opp to av tiltakene fra meldingen.
– Regjeringen mener barn under 15 år ikke skal være i sosiale medier. Vi må beskytte barn i det digitale samfunnet, og ikke overlate dem alene til algoritmer og techgiganter. Barn skal beskyttes mot skadelig innhold, overgrep, kommersiell utnytting og misbruk av personopplysninger, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding.
De to lovforslagene som nå sendes på høring, innebærer en absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier, og heving av aldersgrensen fra 13 til 15 år for når barn selv kan samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonstjenester.
I dag er aldersgrensen 13 år for å kunne opprette egen bruker på tjenester som Facebook, Snapchat, Instagram og Tiktok, uten tillatelse fra foreldrene.
– Stiller krav til teknologiselskapene
For å håndheve aldersgrensen, krever lovforslaget at plattformselskapene sørger for en effektiv aldersverifisering. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) påpeker at dette er teknologisk nybrottsarbeid, og at Norge følger diskusjonen i andre land tett.
– Vi tror ikke det er en farbar vei at Norge utvikler en helt egen løsning, og i lovforslaget stiller vi krav til teknologiselskapene om at de sikrer effektiv aldersverifisering, understreker hun.
I en undersøkelse fra Medietilsynet i fjor svarte 74 prosent at elektronisk alderskontroll bør innføres for å sikre at aldersgrensen i sosiale medier overholdes. Tilsvarende tall for de som har barn under 18 år, var 78 prosent.
Vil ha strengere regulering
I en annen undersøkelse Medietilsynet la fram i mai i år, svarte tre av fire at de ønsker strengere regulering av sosiale medier, mens seks av ti mente aldersgrensen bør heves til 15 år eller mer, i tråd med regjeringens forslag.
Blant foreldre med barn under 18 år, støtter over halvparten en grense på 15 eller 16 år. Kun 12 prosent mener at aldersgrensen bør være 13 år, som i dag.
Undersøkelsen avdekker også at mange foreldre lar barna bruke sosiale medier før de er gamle nok, ofte av frykt for at barna skal falle utenfor sosialt.
Unntak for dataspill
Lovforslaget om aldersgrense gjelder for sosiale medier som lar brukere opprette offentlige profiler, knytte seg til nettverk, og dele innhold uten redaksjonell kontroll. Det er foreslått unntak for blant annet dataspill, kommunikasjonstjenester for skole og fritidsaktiviteter, og digitale meldingstjenester som WhatsApp.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) fremhever at hevingen av aldersgrensen for samtykke til behandling av personopplysninger vil styrke barns personvern i en digital verden der det er vanskelig å ha oversikt over hvordan personopplysninger samles inn og brukes.